Typisk mann?: Petter Aaberg

I kampanjen Typisk mann? setter vi fokus på hvilke tanker menn selv har rundt maskulinitet, deres egen identitet og hvilke utfordringer menn møter i dagens samfunn. Kampanjen sitt formål er å åpne opp en diskusjon om hva det vil si å være mann, og således begynne å sette ord på det usagte i den offentlige samtalen om det å være mann i dagens Norge. 

Foto: Peter Aaberg

Hva vil det si å være mann for deg?

Det er viktig at jeg har lov til å være det som føles naturlig for meg uten å måtte følge en oppskrift. For meg er det svært viktig å følge mine drømmer og interesser. Og det er veldig viktig for meg at damer føler seg tiltrukket av meg. Jeg liker også å føle at jeg kan beskytte min kvinnelige partner, være høyere en min kvinnelige partner og være den maskuline parten. For eksempel føles det feil for meg å være «lille skje». Jeg foretrekker å holde rundt fremfor å bli holdt rundt. Men samtidig har jeg også en biseksuell side hvor jeg har fantasier om å ligge med menn der jeg er den underdanige parten. Denne siden av meg har vært underlagt mye skam, og det tror jeg skyldes at det blir forvirrende for meg når rollene blir snudd på hodet.

Hvordan er det for deg å vise følelser og sårbarhet?

For meg er det et emosjonelt helvete å vise følelser og sårbarhet. Følelsene baller seg inn i et uutholdelig kaos, og det er lett å få panikk til tider. Jeg tror det er viktig for meg å klare å bli flinkere til å akseptere egne følelser. Problemet med å tørre å vise følelser og sårbarhet overfor andre er frykten for hvordan det skal bli mottatt. Jeg frykter å ikke bli akseptert og det kan derfor være fristende å holde følelsene inni seg for å unngå dårlige mottagelser.

Unge menn er overrepresentert i flere statistikker som viser til mistrivsel i Norge, hva tenker du man bør gjøre for å hjelpe disse?

Man kan lage trygge rom hvor menn kan få plass til å åpne seg opp emosjonelt. Mer fokus på mistrivsel blant menn i media og samfunnet generelt tror jeg kan hjelpe menn i å føle seg mer sett. Bare det å føle seg ikke alene om å være mann og slite psykisk tror jeg kan være et godt sted å starte for mange, slik at det blir normalt både for menn og kvinner å snakke om menns mentale helse. Når ting ikke snakkes om er det umulig å vite hvor mange som kan gå rundt å kjenne på det samme som det en selv gjør. Det er trist å tenke på hvor mange selvmord som skjer hvor familie og venner sitter igjen som store spørsmålstegn og aldri kunne se for seg at noe slikt skulle skje. Hadde vedkommende åpnet opp om sine følelser med de rundt seg kunne kanskje utfallet blitt helt annerledes.

Hvilke rollemodeller har vært viktige for deg som mann?

Da tenker jeg rollemodeller som følger sine innerste drømmer og visjoner men som fortsatt viser sårbarhet og forblir jordnære og ydmyke. Likeverd er svært viktig. Og når det kommer til kjønnsroller forguder jeg menn og kvinner som behandler begge kjønn likt, og fokuserer på hva det enkelte individ trenger og har behov for, istedenfor å ta ting for gitt på grunn av hvilket kjønn det er.

Hva tenker du er den største utfordringen menn opplever i dag?

Jeg tror at en rekke menn føler på at de skal følge en viss liste med kriterier som skal oppfylle det man forlanger av en mann i dag. Jeg tror veldig mange menn føler på et stort kroppspress ved å skulle ha den ideelle atletiske drømmekroppen. En mann burde være minst 1,80 høy, ha muskler, og skal være en beskytter overfor kvinnen. Det er krav om å ha
et maskulint utseende og væremåte. Utrykk som jeg stadig vekk hører «å manne seg opp» er jeg veldig lei av. Jeg tror disse forventingene til menn i dag fører til et stort forventningspress, og dersom en ikke klarer å oppnå alle disse «kriteriene» kan en ende opp med å føle på skam og mislykkethet.

En annen ting jeg føler på er at menns og kvinners seksuelle drift kan arte seg helt forskjellig. Alle har behov for intimitet, nærhet, sex og bekreftelse. Men jeg tror det generelt kan være mye lettere for kvinner å få rask tilgang på sex enn for menn. Jeg kan føle på at menn er mer desperate, kåte og innpåslitne. Jeg tror dette skyldes rent biologiske forskjeller, men kan også være et resultat av hvordan sjekking fungerer ute i samfunnet, for eksempel en kveld ute på nattklubb i Oslo. Jeg opplever at menn er mye mer pågående enn kvinner, og at kvinnene kan velge og vrake i hvem de ønsker å ligge med. Men å være mann og finne en dame å ligge med er mye vanskeligere. Menn må prøve hardere for å oppnå suksess og opplever flere avvisninger. Disse avvisningene kan føre til dårlig selvtillit hos mange menn.

Hva føler du man burde snakke mer/mindre om i forbindelse med menns psykiske helse?

En burde snakke mer om mannens sårbarhet og hva menn trenger på det følelsesmessige plan, og at menn generelt sett har det vanskeligere for å åpne seg opp om sine sårbare sider enn det kvinner har.