Typisk mann?: Svein Øverland

I kampanjen Typisk mann? setter vi fokus på hvilke tanker menn selv har rundt maskulinitet, deres egen identitet og hvilke utfordringer menn møter i dagens samfunn. Kampanjen sitt formål er å åpne opp en diskusjon om hva det vil si å være mann, og således begynne å sette ord på det usagte i den offentlige samtalen om det å være mann i dagens Norge. 

Foto: Svein Øverland

Hva vil det si å være mann for deg?

I mitt privatliv tenker jeg sjelden over hva det betyr å være mann utover at jeg er ektemann og far. Men i mitt arbeidsliv i rettspsykiatri og fengsel må jeg forholde meg til at jeg møtes med andre forventninger enn dersom jeg var kvinne. I begge miljøene er det en viss machokultur, noe som i seg selv ikke nødvendigvis er negativt. Men noen ganger kan både innsatte og ansatte ha en destruktiv maskulinitet, for eksempel ved at selvhevdelse uttrykkes i aggresjon og dominans bikker over til kvinnefiendtlige holdninger. For å få tillit velger jeg på jobb noen ganger overdrive kroppsspråk og lignende, med andre ord at jeg må forholde meg til hvordan andre definerer meg som mann uten å gå på akkord med min egen maskulinitet.

Hvordan er det for deg å vise følelser og sårbarhet?

Jeg har ikke noe problem med å vise følelser, men jeg er nok en «kald fisk» og det er sjelden jeg har veldig sterke følelser. Det er dessuten oftere at jeg er sint enn for eksempel trist. Jeg har derimot problem med å vise sårbarhet og enda større problemer med å be om hjelp. Det er det sjelden jeg gjør.

Unge menn er overrepresentert i flere statistikker som viser til mistrivsel i Norge, hva tenker du man bør gjøre for å hjelpe disse?

Vi må gjøre med unge menn som med alle andre vi ønsker å hjelp: – hjelpe dem på deres premisser og på deres arenaer. Gutter og unge menn er selvsagt forskjellige, så det blir for enkelt å putte alle i samme kategori. Men undersøkelser viser at gutter ofte vil ha mer praktiske råd enn å reflektere rundt egen situasjon når de har psykiske plager. Menn som har problemer med kjærlighet, unngår ofte å ta det opp med kjæresten. Og menn i 50-årene som tar livet sitt, gjør det ofte plutselig når krisen er utløst av noe som gir skam. I slike situasjoner trenger menn form og innhold som er spesifikt på det de sliter med og levert av folk som er troverdige for dem. Selv er jeg inspirert av mantherapy.org og åpnet for egne guttedager da jeg jobbet på Helsestasjon for ungdom.

Hvilke rollemodeller har vært viktige for deg som mann?

Jeg har to onkler som var viktige for meg som ung. De var begge personer som var stolt av det de gjorde uten at de snakket om det. Jeg lærte av dem at det var mye støtte i å sitte ved siden av hverandre i stillhet og få ord. Det kan være mye ikke-verbal støtte med å fiske eller jakte sammen. Da jeg var ung møtte jeg dessverre mange menn som ikke var gode forbilder. Det ga meg retning for hvordan jeg ikke ville bli selv.

Hva tenker du er den største utfordringen menn opplever i dag?

Jeg møter gutter som blir holdt utenfor og mobbet og som derfor søker til ekstreme miljøer enten i Real Life eller på nettet. Mange «går vill i livet sitt» og bruker tiden på pornografi og simuleringer som gir de en følelse av agens, men som på sikt bare gjør problemet verre. Jeg møter mange menn i 30-årene som sliter med å finne en balanse mellom arbeid og familie. De jobber mye, men kommer etter hvert til et punkt der karrieren stopper opp og tålmodigheten til kjæresten tar slutt. Dette gjelder selvsagt også for en del kvinner, – generelt har vi fått et samfunn som produserer lidelse i form av en gjennomtrengende følelse av mangel på mening og der symptomer innen kropp, smerte og emosjonell utmattelse er resultatet. Men hos menn får det oftere mer desperate utslag enn hos kvinner.

Hva føler du man burde snakke mer/mindre om i forbindelse med menns psykiske helse?

Det er vel ingenting man bør snakke mindre om, men jeg blir oppgitt når menn skylder på «at kvinnene tar over». Kvinner har tross alt blitt diskriminert i hundrevis av år. Jeg synes vi burde snakke mer om at mobbing og utestenging fører alle, men særlig gutter, inn psykiske lidelser, avhengighet og til ekstreme miljøer De vikler seg inn i en rekke problemer, – fra pornoavhengighet og skoleskyting. Jeg synes vi bør fokusere på at forebygging av psykisk uhelse i barneskolen er svært viktig både for den enkelte og for samfunnet. Psykisk helse – uansett kjønn, er også ofte et resultat av samfunnsskapte betingelser.